Besøk våre stavkirker

Uvdal stavkirke

Da Uvdal stavkirke stod ferdig i 1168 hadde den et skip som var ca. 5 meter bredt og 6 meter langt. Dette skipet er det eneste bevarte bygningsledd av den opprinnelige kirken.

Uvdal Stavkirke

Det er rimelig å tro at kirkeskipets utvidelse mot vest har funnet sted en gang før 1350, da svartedauden herjet landet. Rundt 1760 ble kirken bordkledd utvendig, og siste ombygging skjedde i 1819 da et nytt sakristi ble lagt til nord for skip og kor. Her kunne presten forberede seg og her var skriftestolen sin plass, hvor presten kunne motta menigheten til skrifte.

Kirken er svært rik på dekor, og er helt unik på både rosemaling og treskjæring. Den originale dekorasjonsmalingen vises fremdeles på vegger og tak, og det meste av interiøret fra 1600 og 1700-tallet er blitt bevart. Uvdal stavkirke er derfor en av landets mest innholdsrike og interessante bygdekirker, og den gir en rik opplevelse av hvordan tidligere generasjoners kirker har sett ut.

De store samfunnsomveltningene som satte inn her i landet i 1800-årene, stillet nye krav til kirkene. Mange gamle kirker ble derfor revet til fordel for nye kirkebygg, men i Uvdal ble det bygget en ny kirke i tillegg til den gamle. Uvdal stavkirke ble derfor overlatt til Foreningen til norske Fortisminnesmerkes Bevaring i 1898 på det vilkår at den skulle bevares på stedet.

I 1978 ble det foretatt utgravninger under Uvdal stavkirke. Etter hvert som innredning og gulv ble tatt ut og jordmassene under gulvet ble fjernet, ga bygningen litt etter litt fra seg opplysninger både om sin egen historie og om den menighet som har hatt sin gang i kirken i mange generasjoner. Etter gammel skikk her i landet hadde presten rett til gravplass i kirken, mens andre måtte kjøpe seg slik rett. Som rimelig er har menigheten mislikt denne ordningen, og i 1805 kom forbudet mot å gravlegge  under kirkenes gulv. Den tørre auren som Uvdal kirke ligger på har gjort at skjelettene, og delvis også kistene, har holdt seg ganske bra. I andre deler av landet var det vanlig å legge de døde i kiste uansett om de ble gravlagt på kirkegården eller under kirkegulvet. Under gulvene i Uvdal kirke var det imidlertid påfallende mange graver uten kiste. Etter størrelsen av gravene å dømme må mange av de døde som er blitt gravlagt under gulvene i Uvdal kirke ha vært spedbarn. Det er mulig at dette er dødfødte barn, som de pårørende på denne måten har fått anbragt i kristen jord. Lignende praksis kjennes fra mange deler av landet, og har nok oppstått fordi kirken ikke har hatt bestemmelser om begravelse av dødfødte barn. www.nore-og-uvdal-bygdetun.no

Nore StavkirkeNore Stavkirke

Stavkirken i Nore er bygd i år 1167. På samme måte som i Uvdal stavkirke er treskurden i Nore svært kunstferdig utført med ranke- og dyreornamentikk.
Dyrefigurene er drager og løver, og portalene er i slekt med lignende portaler i Telemark. I stavkirken finnes også to runeinnskrifter, der den ene er en bønn: "Unn du meg alt godt". De to krusifiksene kan være fra middelalderen, og under utgraving kom det frem et malerstykke som synes å stamme fra den siste delen av middelalderen.

Kirken synes å ha vært rikt utstyrt med kunstgjenstander. De kristne symbolene talte trolig mer direkte til middelalderbefolkningen enn de gjør til dagens besøkende. Kunstgjenstandene og utsmykkingen i stavkirkene i Nore og Uvdal stadfester inntrykket vi har fra andre stavkirker, at det var den første halvdelen av middelalderen som var den mest skapende perioden i middelalderen.

Kirken ble bygd som en korskirke i første halvdel av 1200-tallet. Den hadde svalganger, kor og korsarmer med apsis. Dette var svært sjeldent på denne tiden, og man kjenner ikke til andre kirkebygg i Norge eller Europa som kunne vært forbilde for konstruksjonen. www.nore-og-uvdal-bygdetun.no

 

Rollag stavkirke

Rollag stavkirke ligger i et vakkert kulturlandskap på østsiden av Numedalslågen med prestegården og Rollag bygdetun som
nærmes te naboer. Rollag stavkirke ble bygget omkring 1150 og var opprinnelig en liten stavkirke med apsis og svalgang rundt.

Kirken beholdt sin opprinnelige form til 1652. Da sogneprest Knud Winter ble prest her i 1651 gikk han i gang med en ombygging av kirken. I de neste 100 årene gjennomgikk kirken store forandringer.

I 1652 -1653 ble det satt inn vinduer og kirken ble dekorert. I 1666 ble det bygget et nytt og større kor og i 1670 ga Winter og frue den praktfulle barokke altertavla til kirken. Koret ble dekorert på nytt i 1683 etter mønster fra det gamle koret.

I 1697 – 1699 ble tverrvingene (tverrskipene) bygget og galleriene ble bygget i 1702. Utvendig på veggen i nordre tverrvinge er festet en stor treplate medkongemonogrammet til Christian V, Danmarks og Norges konge og årstallet 1697 da tverrskipet ble bygd. Øverst er bokstavene IHS, som står for Iesus Hominum Salvator (Jesus, menneskenes frelser). Det er første gang kongemonogram er skåret i tre i Numedal.

I 1770 årene ble alle veggdekorasjonene i kirken dekket med blåmaling. Dekorasjonene ble avdekket i 1932 –33 da kirken ble restaurert. Lignende dekorasjoner finnes i både Nore og Uvdal stavkirker. I kirken er det kirkekunst fra middelalderen, barokken og rokokkoen.

Altertavlen er et praktstykke i barokk fra 1670 har rikt utskåret inramming. Tavlen har innfelte et relieff av nattverdinnstiftelsen, det er en avstøpning av et sølvrelieff i Fredriksborg slottskirke i Danmark, motivet er etter Durers: Kleine Passion. Et relieff av Maria med Jesusbarnet fra 1400 - tallet preger midtfeltet og et krusifiks fra slutten av 1400 - tallet er motert i det øverste feltet. På toppen av altertavla står erkeengelen Gabriel og blåser i basun. Galleribrystningen ble malt i 1722 og motivene er Jesus og apostlene m.fl.

Prekestolen er det første rokokkoarbeidet i Numedal. Den har fire felter med de fire evangelister. På det femte felt mot veggen står det: Mallet 1763 af E.Dram, som står forEzechiel von Dram, han var med på utsmykningen av Kongsberg kirke. I 1763 malte han også altertavlen i Veggli stavkirke. www.visitmiddelalderdalen.no

Flesberg kirke

Flesberg kirke er en opprinnelig stavkirke fra slutten av 1100-tallet. Ombyggingen i 1735 forandret kirken til en korskirke, men stavkirken utgjør hovedskipet slik det er i dag.
Tårnet er på samme plass som da kirken var stavkirke, og har de opprinnelige fargene, engelsk-rødt med gråhvite hjørnebord. Under restaureringsarbeidet i perioden 1955-65 ble det avdekket to portaler med treskurd fra 1250-tallet.


Den ene portalen kan vi se i våpenhuset - rundt inngangsdøra. I skipets stavkirkedel kom det fram antydninger av ornamenter og dyrefigurer under hvitt kalkmalingslag. Disse dekorasjonene skriver seg fra kirkens første tid.

I våpenhuset på inngangsdøra henger et løst halvalen-mål (30 cm). Målet ble fra først hengt opp i 1669 som en kunngjøring om riktig tverrmål på tømmer. Kirkegjengerne kunne kontrollere om deres eget alenmål var rett.

Kirkegården er omgitt av store steinheller. Disse ble fraktet med hest vinterstid fra gården Haukeli på  vestsiden av Numedalslågen. På et maleri av Niels Hansen Bragernes fra 1701 ser vi at kirkegården hadde samme innhegning den gang også. Dette maleriet antas å være det eldste eksisterende maleri av en stavkirke.

Steinhellene i kirkegårdsgjerdet har jernringer til å tjore hestene i. Hver bonde hadde sitt eget sted, som det framgår av innskrifter i ringene og steinhellene. Eldste innskrift er fra 1661. De frittstående steinene utenfor kirkegården, kalt tjoringssteiner, hadde samme funksjon. Området ved tjoringssteinene kaltes Hestegården. Dette var bygdas viktigste møtested utenom de tre årlige bygdeting.

Etter messetid kunne medlemmer av menigheten stå fram med sine kunngjøringer. Ved Riarmesse om høsten ble seterbudeiene hedret for sommerens innsats. Her var det også gapestokk og rettersted.

www.visitmiddelalderdalen.no